Søndagstanker
Søndag 7. mars
- søndag i fastetiden
Mark. 9,17-29
Jeg tror, hjelp min vantro
De fleste foreldre og besteforeldre har nok opplevd situasjoner hvor barn eller barnebarn har blitt syke og vi ikke veit hva vi skal gjøre. Vi står maktesløse og kan ikke gjøre noe. Gode råd hjelper som regel ikke. Hva gjør vi da?
For mange av oss må vi gå den samme vei vi har gått før, bønnens vei. Vi går til Jesus og ber Han ta seg av saken. Det er nok ikke alltid at det løser bekymringens problem, men det letter.
Faren i teksten vår i dag var i en slik situasjon. Sønnen var syk og hadde vært det siden han var liten. Det var gått mange år uten at han hadde fått noen hjelp. Så kommer Jesus til plassen og faren ser en siste mulighet, selv om faren har forsøkt hos Jesu disipler, uten hell.
Faren står foran Jesus og sier: Om det er mulig så ha medlidenhet med oss.
«Om det er mulig for meg?» svarer Jesus. «Alt er mulig for den som tror».
Det er da faren avslører at selv om han ikke har så klippesterk tro, så ber han Jesus: «Jeg tror, hjelp min vantro».
Jesus helbreder gutten.
I teksten fremstilles guttens sykdom som en besettelse, hvor Jesus viser seg som herre over det onde. Når disiplene seinere spør hvorfor ikke de kunne helbrede gutten, svarer Jesus: «Dette kan bare skje ved bønn og faste.»
Hva vil vi gjøre? Be om at Jesus må hjelpe oss med vår manglende tro. Deretter løfte fram våre for Jesus og be han ta saken.
Steinar Tosterud