Markus gjentar flere ganger denne underlige beskjeden. De som har opplevd Jesus sine undere skal ikke fortelle videre. Hva vil Jesus med å si noe slikt?. For alle som hadde sett og hørt om den unge jenta sin sykdom og død, ville så allikevel snakke om det. Hva er da poenget med at de nærmeste ikke skal fortelle det de har opplevd?
På onsdag den 8. oktober vil jeg holde et bibelkåseri om disse beskjedene som vi finner spredt omkring i Markusevangeliet. (Velkommen til kirkestua kl 19, den 8/10). Det er i hovedsak hos Markus vi får høre Jesus gi disse beskjedene. Er det noe spesielt Markus vil understreke? Var det noe den gangen han skrev dette evangeliet som gjorde det naturlig å minne folket om at Jesus hadde sagt det nettopp slik?
Teologer har har gjennom århundrene sagt at dette handlet om den hemmelige Jesus. Eller den skjulte Jesus. Hvorfor understreker Markus dette?
Velkommen på onsdag, så kan vi dele tanker om det.
Vennligst
Ole Elias Holck
BILDET: Fra Bibelselskapets bok om Synegogeforstanderens datter.
SØNDAGENS EVANGELIUM
Søndag 5. oktober
17 søndag i treenighetstiden
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.