Vi feirer til minne om døperen Johannes, som ifølge Lukas var Jesu nære slektning. Han var en markant skikkelse, kledd i kamelhårskappe levde han et enket og nøysomt liv ute i ødemarka. Han talte folket til rette, forkynte og døpte. Han talte også makta imot, det endte med at han ble fengslet og halshugget. Det har alltid vært og er fortsatt, risikabelt å kritisere de mektige i samfunnet. Johannes beredte grunnen for Jesus og hans virke. Evangeliet etter Johannes(som er den andre Johannes), innleder med disse vakte poetiske ordene:
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Joh 1,1-8
Vi tenner bål til minne om St.Johannes. Ilden lyser opp og renser, fra asken kan nytt liv vokse fram.
God helg!
av Heidi Strand Mathisen