Bispevisitas i Stange
20. – 22. oktober 2026
Visitasforedrag – Vollbo 25. oktober
Innledning
Stange er et område med lange historiske linjer. Her møter vi mjøslandskapet, de brede jordbruksbygdene, allmenningen, tettstedene og de mange lokalsamfunnene som til sammen utgjør kommunen. Historien er synlig overalt: i kirkene, i gårdsbrukene, i bygdelivet og i menneskene som bærer stedet videre inn i framtida.
Som biskop er det et privilegium å komme på visitas. Gjennom disse dagene har jeg fått møte mennesker der de lever livene sine; på skole og institusjon, i kirke og kommunehus, i frivilligheten, i næringslivet og i møteplasser som skaper fellesskap og tilhørighet. Overalt har jeg møtt engasjement, omsorg og et sterkt ønske om å bidra til fellesskapet.
Kirka lever ikke for seg selv. Den er en del av lokalsamfunnet og deler ansvar for livet som leves her. Visitasen har vist meg ei kirke som ønsker å være nær folk, til stede i livets ulike faser og åpen mot samfunnet omkring seg. Gjennom møter med ansatte, folkevalgte, frivillige, barn, ungdom og eldre har jeg fått se ei levende folkekirke med ulike uttrykk og gode møteplasser.
Overskriften for denne visitasen har vært et sitat etter Ingeborg Refling Hagen: «Livet svikter ikke livet». Diktet ble til i ei tid preget av den kalde krigens lammende frykt for atomutslettelse. Det manglet ikke på "dystre spåmenn som vil feire jordas gravøl", som hun skriver i diktet. Vi kan lett kjenne oss igjen i dette i dag også. Verden knaker i sammenføyningene. De demokratiske kreftene er hardt prøvet. Men Refling Hagen ser i selve skaperverket en vilje som nekter å kapitulere. Våren skjelver i liene, sevjen stiger, fuglene flikker på de gamle redene sine og ungdommen bygger nye hjem. Livet svikter ikke livet. Gud svikter ikke sitt skaperverk. Uansett hvor mørkt det blir utenfor, er morgengryet allerede underveis.
Gjennom visitasdagene har vi gjennomført det som er visitasens hovedmål: å støtte, inspirere og skape engasjement for det videre arbeidet lokalt. Foredraget vil derfor være todelt. Først vil jeg oppsummere noen av inntrykkene fra dagene vi har delt sammen. Deretter vil jeg løfte fram noen områder som jeg mener fortjener særlig oppmerksomhet i årene som kommer.
Del 1 – Oppsummering av dagene
Tirsdag
Visitasen startet med åpningsgudstjeneste i varme Strandlykkja kirke lengst sør i kommunen. Kulehullene i denne kirka, fra trefningene på stedet i aprildagene i 1940, gjør at jeg reflekterer over den pågående krigen i Europa og vår egen sikkerhet i dag. Situasjonen utfordrer oss på en særskilt måte både som kirke og samfunn. Det er derfor enda viktigere å holde det evangeliske budskapet høyt. Kirkas kall vil alltid være å møte den tida vi står midt i, noe som også er bispevisitasens kjerne. For vi er alltid kirke for, og i, vår egen tid. Våre riter og tradisjoner er ankerfester som bidrar til å gi stabilitet og trygghet og sammenheng. En visitas begynner alltid med bønn og gudstjenestefellesskap. Der kom kirkas oppdrag til uttrykk i ord, sang og forbønn før vi gikk ut i dagen.
I Stange var åpningsgudstjenesten i Strandlykkja kirke, med sokneprest Nina Bredsdorff og biskop Ole Kristian Bonden. Foto: Aslaug S. Haugen.
På Mostu skole møtte jeg alle de kirkelige ansatte i soknene i Stange. Vi samtalte blant annet om møter og samarbeid, og hadde gruppesamtale om kirkelig undervisning og læring. De ansatte utgjør ryggraden i kirkens daglige arbeid. Gjennom samtalene fikk vi drøftet både muligheter og utfordringer, og jeg møtte medarbeidere med høy kompetanse, stort engasjement og en tydelig vilje til å utvikle kirka videre.
En viktig del av visitasen var møtet med ungdommene på Stange ungdomsskole. Gjennom besøk i klasse 10 c fikk jeg bli litt bedre kjent med elevene gjennom samtale og lek. De hadde forberedt spørsmål under overskriften «Grill en biskop». Mange lurte nok på hva en biskop er og gjør, men vi fikk også samtale om tro, livssyn og andre spørsmål som opptar unge mennesker i dag.
Det ble et godt møte mellom biskopen og ungdommene på Stange ungdomsskole. Foto: Ranya Staangstad Karlsen.
Senere samme dag møtte vi frivillige som står bak matutdelingen i Stange. Gjennom et omfattende og trofast arbeid sørger frivillige for at mennesker og familier som står i krevende livssituasjoner, får både praktisk hjelp og menneskelig omsorg. Matutdelingen handler om langt mer enn poser med mat. Den handler om verdighet, fellesskap og håp. Her møter mennesker åpne dører, vennlige ansikter og et fellesskap som sier: «Du er ikke alene». Arbeidet er et konkret uttrykk for evangeliet i handling og viser hvordan medmenneskelighet er en ressurs når samfunnsutfordringer rammer enkeltmennesker.
På forsamlingslokalet Tallholen møtte vi representanter for næringsliv og frivillighet gjennom det inspirerende samarbeidet mellom Romedal Catering og Stange Røde Kors. Her skapes møteplasser som betyr mye for mange eldre i lokalsamfunnet. Samarbeidet viser hva som kan skje når ulike krefter trekker i samme retning: næringslivets kompetanse og ressurser møter frivillighetens omsorg og engasjement. Resultatet blir fellesskap, aktivitet og livsglede. Besøket var en påminnelse om at gode lokalsamfunn bygges gjennom samarbeid, tillit og vilje til å ta ansvar for hverandre.
I Romedal kirke fikk vi oppleve stemningsfull Evensong. Den flotte steinkirka dannet en vakker og stemningsfull ramme rundt den tradisjonsrike kveldsbønnen. Mens høstmørket senket seg utenfor murene, fylte korsang og liturgi kirkerommet med ro og verdighet. Evensong har en egen evne til å løfte blikket og skape stillhet i en travel hverdag. Musikken, tekstene og bønnenes rytme minnet oss om at kirka gjennom århundrer har vært et sted der mennesker kan hente kraft, håp og ettertanke.
Dagens siste post var møte med menighetsrådene på Herredsvang Samfunnshus. Samtalene om folkekirka, rekruttering til menighetsrådene og de folkevalgtes rolle viste et sterkt engasjement for kirkas framtid. Det er viktig å arbeide strategisk for å sikre at ressursene brukes på best mulig måte.
Onsdag
Onsdag startet med morgenandakt i Tangen kirke. Slike samlinger minner oss om at alt kirkas arbeid springer ut av evangeliet og fellesskapet rundt bønn og tro. Jeg fikk også et innblikk i soknets planer og ideer for videreutvikling av dette flotte kirkestedet.
Ferden gikk noen hundre meter til Fredheim – Ingeborg Refling Hagens hjem, og sete for suttungbevegelsen. Denne bevegelsen har satt tydelige spor gjennom sitt engasjement for kultur, litteratur, historie, demokrati og samfunnsbevissthet.
På Fredheim avholdt vi møtet med Stange kirkelig fellesråd. Samtalen tok utgangspunkt i kirkens oppdrag og rammevilkår, men fungerte også som en viktig forberedelse til møtet med kommuneledelsen senere på dagen. Vi drøftet blant annet økonomi, kirkebygg, gravplassforvaltning, beredskap og hvordan kirke og kommune sammen kan møte framtidige utfordringer. Slike samtaler er viktige fordi de tydeliggjør kirkens rolle som samfunnsaktør og samarbeidspartner.
På Ottestad helse- og mestringssenter fikk vi oppleve både sangandakt og møte med ledelse og ansatte. Her ble betydningen av kirkas nærvær i helse- og omsorgssektoren tydelig. Mange mennesker møter kirka nettopp i livets sårbare faser, og da betyr nærvær, håp og fellesskap mye.
Møtet med kommuneledelsen i Stange rådhus bekreftet inntrykket av et godt og konstruktivt samarbeid mellom kommune og kirke. Fungerende ordfører Truls Gihlemoen og kommunedirektør Håvard Haug tok vel imot oss, og vi fikk gode samtaler om hvordan kirke og kommune sammen kan bidra til innbyggernes beste. Sivil beredskap, forebygging av utenforskap, oppvekstvilkår og omsorgstjenester var blant temaene vi drøftet. I en tid preget av økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap er det viktig å erkjenne kirkens rolle som møteplass, støttespiller og ressurs når mennesker rammes av kriser eller uforutsette hendelser.
Etter møtet med kommunen gikk vi til Vollbo, der vi fikk vi gleden av dele et hyggelig måltidsfelleskap med de mange frivillige som bidrar til den kirkelige virksomheten her i Stange. De frivillige i kirka bidrar til økt livskvalitet og gode lokalsamfunn, på linje med tusenvis av frivillige i mange organisasjoner, lag og foreninger i Stange. Frivillig arbeid betyr mye for mennesker, både for de som får og de som gir. Dette er jo også noe vi alle drar veksler på gjennom livet.
Dagen ble avsluttet med en fabelaktig festkonsert med høy kunstnerisk kvalitet i Stange kirke. Musikken, kulturen og kirkebyggene utgjør en viktig del av lokalsamfunnets identitet og skaper møteplasser på tvers av generasjoner. Her fikk alle fem menigheter i Stange kommune presentert seg både i ord og toner.
Fra festkonserten onsdag kveld i Stange kirke, som biskopen sier i foredraget: - Stange kirke er i seg selv en opplevelse. Foto: Aslaug S. Haugen.
Stange kirke er i seg selv en opplevelse. Den imponerende middelalderkirken har stått som et landemerke ved Mjøsa gjennom ni hundre år. De tykke steinmurene, de historiske detaljene og det vakre kirkerommet vitner om kontinuitet og tilhørighet gjennom generasjoner. Her møtes fortid og nåtid på en måte som minner oss om kirkens lange historie og dens fortsatte betydning i menneskers liv.
Torsdag
Dagen begynte i Vallset kirke med morgenbønn ved sidealteret under den vakre Vallset-madonnaen og påfølgende kirkekaffe i kirkestua. Jeg vil berømme arbeidet med økt kirkemusikalsk aktivitet i kirka. Jeg fikk blant annet høre om planene for nytt flygel til kirkerommet. Dette var en fin anledning til å møte mennesker i en uformell ramme og høre om livet i soknet.
Uformell morgenbønn i Vallset kirke. Foto: Gudrun Fjågesund.
På Kjonerud møtte vi deltakere på hyggetreffet i regi av diakoniutvalget. Det månedlige arrangementet betyr mye for livskvalitet, bygger fellesskap og motvirker ensomhet. Her ser vi evangeliet i praksis.
I Ottestad kirke fikk jeg møte konfirmanter og samtalte om tro og tvil. Konfirmanttiden er kirkas desidert viktigste møtepunkt med ungdom og som når bredest ut. Jeg opplever at unge mennesker er nysgjerrige på de store spørsmålene i livet når de får rom til å stille dem, og det var en flott gjeng jeg møtte denne kvelden.
Et besøk på ungdomsklubben ved Vollbo ga møter med engasjerte ungdommer og ansatte som hver uke bidrar til å skape trygge og inkluderende møteplasser. Her var det aktivitet, latter og godt humør. Jeg fikk også prøve meg ved bordtennisbordet, med vekslende hell, men med stor entusiasme. Besøket viste hvor verdifullt det er å ha steder der unge mennesker kan komme sammen, bygge vennskap og oppleve tilhørighet. I 25 år har det vært et klubbkbelder for barn og unge i 5.- 7. trinn i det som heter SMUK. Ungdomsklubben er nyoppstarta og for de litt eldre ungdommene. Slikt arbeid er viktig både for den enkelte og for lokalsamfunnet som helhet.
Denne dagen ble avsluttet med speidermøte ved Horne på Ilseng. Gjennom friluftsliv, leirbål, praktiske ferdigheter, vennskap og trosformidling formes unge mennesker til ansvarlige og omsorgsfulle medmennesker. At over tretti speidere samles ute i naturen en høstkveld, vitner om et imponerende arbeid utført av engasjerte ledere og frivillige. Speideren bygger fellesskap på tvers av alder og bakgrunn, og gir barn og unge erfaringer og verdier de kan bære med seg resten av livet.
Del 2 – Betraktninger og utfordringer
I denne delen vil jeg løfte blikket, og gi noen perspektiver på områder som jeg har observert gjennom visitasen. Det er områder som er sentrale for kirka vår, og som jeg som biskop mener vi skal ha et særskilt fokus på i årene framover. Det vil derfor komme noen konkrete utfordringer til det videre arbeid for kirka i Stange, både av intern art, men også i samarbeid med andre. Denne delen er inndelt på samme måte som strategien for Den norske kirke og Hamar bispedømme, med dimensjonene "kirka for den enkelte", "kirka i samfunnet" og "kirka som organisasjon".
Kirka for den enkelte
Gudstjenestelivet er selve pulsslaget i kirka vår. Gudstjenester holdes i den kristne kirke over hele verden på Jesu Kristi oppstandelsesdag, søndagen. Slik har det vært siden de første kristne kom sammen for å dele brød og vin til minne om Jesu død og oppstandelse.
Gudstjenestelivet er rikt og variert, der Ordet forkynnes og sakramentene forvaltes, og der kirkemusikken, diakonien, undervisningen og kulturen har sin plass i rammen av liturgien. Her i Stange er det mange vakre helligsteder, og biskopen har gitt en forordning i soknene som synliggjør hvor mange gudstjenester det skal holdes gjennom året.
Gudstjenestene foregår heller ikke i et eget vakuum, men handler om å skape berøringspunkter med folks liv og livserfaringer. Dette skjer med god kvalitet her i Stange, blant annet med involvering av andre aktører, i kirkemusikken med kor og med forsangere. Dette er bra, for det er så viktig at gudstjenestelivet gjenspeiler det som skjer lokalt, og berører de menneskene som bor her. Det er også mye spennende kulturaktivitet her i Stange. Under visitasen fikk vi møte både kunsten gjennom litteratur, musikk og bilder. Her kan det være spennende berøringspunkter med kirka – kan man for eksempel ha utstilling i kirkerommet til Jan Bakers bilder? Kan man løfte fram dikt og litteratur knyttet til suttung-bevegelsen? Kan man ha en rocke-gudstjeneste med Return? Dette er ikke konkrete forslag, men eksempler.
I møte med staben fikk jeg høre om det dere kaller kalendermøter, som er en arena for koordinering av gudstjenestene og andre aktiviteter i Stange. Min oppmuntring er å alltid ha et utviklingsperspektiv på gudstjenestelivet. Det er naturlig å gjøre en gjennomgang med jevne mellomrom, noe dere allerede gjør. Likevel utfordrer jeg alltid til å gjøre dette også i etterkant av en bispevisitas. Min første utfordring er derfor å:
1) Gjennomgå, og videreutvikle, årshjulet for gudstjenester og samarbeid med andre aktører i det enkelte sokn, knytta til den enkelte kirke. Gjennomgå det helhetlige gudstjenestetilbudet i Stange kirkekommune, vurdere muligheter for å videreutvikle samarbeid om gudstjenester, og hvordan soknenes ulike gudstjenestetilbud kan utfylle hverandre. I tillegg til arbeidet med dette, bør man drøfte målsettinger og evaluere eksisterende tiltak for å vurdere om man skal videreføre, endre eller avslutte tiltak. Årshjulet ses i sammenheng med det øvrige arbeidet i soknet.
I møte med staben snakket vi mye om arbeidet innen kirkelig undervisning og læring. Den nye overordnede planen i Den norske kirke, og de kommende rammeplaner, gir oss anledning til å tenke på nye måter. Vi må være tydelige på hva som er kjernestoffet som vi ønsker å formidle, og hvordan vi jobber med dette i et helhetsperspektiv. Dere har mange gode tiltak og aktiviteter her, og det kan være et utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet på dette området.
En viktig del av dette handler også om samarbeidet mellom skole, barnehage og kirke. Det fikk vi belyst gjennom skolebesøket under visitasen, og i samtalen med kommunens ledelse. I Stange synes det å være god mulighet for økt samarbeid.
Som kirke har vi et særlig ansvar for å tradere kunnskap og kjennskap til kristne tradisjoner og kulturarv. Det er mange berøringspunkter mellom læringsplanene i skolene og det kirka kan tilby av kompetanse og opplegg, og vi bør tenke stort om dette. Kirkerommet er et godt undervisningsrom for mange fag, og forteller gjennom arkitektur, symboler og bruk om historie og samfunn, kunst og byggeskikker, religion og samfunn. Kirkegården og pilegrimsleden er også steder som egner seg for undervisning og læring. I årene fram mot Nasjonaljubileet 2030 vil det også finnes spennende områder å samarbeide om, da både kirke og skole er sentrale i det å markere både kristningen av Norge og samtale om de verdier som nasjonen vår er bygd på. Her kan det være mye stoff å ta tak i, og det er allerede utviklet, og vil komme flere, ressurser fra Den norske kirke til dette i tida framover.
Jeg mener at samarbeidet skole/kirke er noe som bør nedfelles i en samarbeidsplan, slik at det ikke blir for tilknyttet enkeltpersoners relasjoner. Jeg mener også at en slik plan er viktig i et beredskapsperspektiv, at barn og unge er kjent med kirkerommet før man eventuelt vil oppsøke kirka ved kriser og ulykker. Mye her er godt i gang, og jeg utfordrer derfor til å:
2) Sammen med skole, barnehage og kommune videreutvikle hvilket faglige innsteg man har for samarbeid, og hvilke arbeidsmetoder det er mulig å bruke, og formalisere samarbeidet i en egen avtale.
Jeg har som biskop et særlig engasjement for åpne kirker. Dette har flere dimensjoner, også i beredskapssammenheng. Teologen Svein Aage Christoffersen sier det slik: «I kirkebygget skal den kristne menigheten åpne seg for denne verdens mennesker. Derfor er åpenheten ingen trussel mot kirkas egenart. Det er tvert imot åpenheten som er egenarten. I prinsippet burde kirkedørene våre stå åpne døgnet rundt, hele året.» Dette tenker jeg bør være utgangspunktet vårt, kirkedørene burde stå åpne. Så kan vi praktisk diskutere og argumentere for når vi bør og må stenge dem, og ikke omvendt. De kirkelige ansatte i bispedømmet var i september 2025 invitert til en Stiftsdag med nettopp dette som et sentralt tema, og vi samtalte også om dette i møte med menighetsrådene under visitasen. Hamar bispedømmeråd har hatt saken på bordet, og utfordringen har gått derfra til alle menighetsråd og fellesråd i bispedømmet om å løfte denne saken. Jeg vil utfordre til at dere:
3) Ser på mulighetsrom for å videreutvikle åpne kirker i Stange.
Kirka i samfunnet
Den norske kirke er ei grunnlovfesta folkekirke med et særskilt samfunnsoppdrag og samfunnsansvar, dette er en tilleggsdimensjon som går utover at Den norske kirke også er et trosfellesskap. Kirka henger ikke i løse lufta, men er alltid forankret på det geografiske stedet som man er. Derfor er også forholdet mellom kommune og kirke et slags skjebnefellesskap. Det handler om å ivareta hele befolkningen, fra vugge til grav. Stange kommune har i kommuneplanens samfunnsdel (2023-2035) et mål om å ha livskraftige og bærekraftige lokalsamfunn. Dette er noe kirka veldig godt kan slutte opp om, og jeg tenker kirka er en naturlig og sentral samarbeidsaktør for å oppnå disse målene. Kommunen arbeider med og er forpliktet på FNs bærekraftsmål, og i kommuneplanen trekkes fram, blant flere, mål 3 – God helse og livskvalitet. Dette er et mål som vi har dokumentert godt at kirka er gode på. Gjennom sorgarbeid, samtaletjeneste, sjelesorg, besøkstjeneste, rusforebyggende arbeid og fellesskapstiltak bidrar kirka betydelig til psykisk helse og livskvalitet. Vi kan stolt kunne heve stemmen og si at vi vil være med å bidra ytterligere. Et allerede godt forhold mellom kommunen og kirka danner godt utgangspunkt for framtida.
For å lykkes med dette trengs det selvsagt også forutsigbare og gode rammer. Kommunene er de som bevilger økonomi til kirkelig fellesråd for at kirka skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Et viktig element i slike prosesser er å ha gode rutiner på plass, og jeg vil utfordre til at:
4) Stange kommune og Stange kirkelige fellesråd formaliserer møtepunkter for kirkas deltakelse i kommunens budsjettprosesser gjennom en skriftlig avtale, med minimum et møte på våren og et møte på høsten.
Å ivareta kirkebyggene er en viktig oppgave for Stange kirkelig fellesråd. Dette er også noe vi vet folk er opptatt av, blant annet viser medlemsundersøkelsen i Hamar bispedømme at 85 % mener at det er viktig at byggene blir holdt godt vedlike. Alle kirker har selvsagt sine vedlikeholdsbehov, og det er derfor viktig at man er i god dialog med kommunen om hvordan man skal sørge for å holde disse helligstedene og kulturskattene i hevd. For å gjøre det kan det være viktig å ha en god plan for hva som skal tas først, og at man ser vedlikeholdsbehovet over en lengre horisont. Vi har i denne sammenheng også diskutert navnet minnelund på alle gravplassene i kommunen. Dette viser seg nemlig at befolkningen etterspør dette, og når det først er tatt i bruk ved en kirkegård, ønsker man at dette tilbudet kan gis ved også de andre kirkegårdene i en kommune.
Kirkebevaringsprogrammet gir tilskudd til særlig bevaringsverdige kirker, med kommunal egenandel på hovedprosjektene. Forprosjektene gis med 100 % statlig finansiering. Jeg utfordrer derfor til at:
5) Stange kirkelig fellesråd, sammen med Stange kommune, videreutvikler langtidsplanen for investeringer og vedlikehold av kirkebyggene, med særlig blikk på de muligheter som ligger i kirkebevaringsprogrammets ordninger.
I 2027 er det både fylkes- og kommunevalg og kirkevalg. I forbindelse med en ny sammensetning i kommunestyret og formannskap vil det være viktig at kirka er tidlig på banen med tanke på å tilby opplæring og informasjon om kirkas rolle og funksjon i kommunen. Dette kan gjøre på ulik måte. I møte med kommuneledelsen kom ideen om en såkalt Kirkesafari opp. Så jeg utfordrer derfor til at:
6) Stange kirkelig fellesråd inviterer seg inn i møte med kommunestyret og/eller formannskapet for å presentere kirkas arbeid og samfunnsrolle.
Kirka som organisasjon
Den kirkelige virksomhet er stor, og vi jobber på et mangfold av arenaer. Det har lenge vært en utfordring for menighetsrådene å ha et oversiktsbilde over alt som skjer, og dermed kunne være det strategiske organet som setter retning. Derfor har vi fått på plass verktøyet “Kirka vår- samlet plan for arbeid i soknet”. Dette er både et verktøy for å samle planverket og å kunne se ting i sammenheng, men det ligger også en metodikk her som skal hjelpe oss med å gjøre strategiske satsninger bygd på god kunnskap om samfunnet rundt oss. «Kirka vår» er nå også gjort obligatorisk i sammenheng med planlegging og rapportering på bruken av tilskudd til kirkelig undervisning og læring. Jeg vil i denne sammenheng særskilt utfordre til å arbeide med å:
7) anvende og utvikle den strategiske metodikken i «Kirka vår» i menighetsråd og stab. Denne metodikken kan også benyttes for å prioritere den helhetlige ressursbruken i kirkelig virksomhet.
Og, som del av dette
8) Se på mulighetene for å utvikle et bredere og dypere samarbeid mellom soknene, både mellom menighetsråd og ansatte, for å se på om det er potensial for å utnytte de totale ressursene enda bedre i kirkekommunen Stange som helhet, og samtidig ivareta identiteten til det enkelte sokn.
Jeg har under visitasen fått anledning til å besiktige kirkekontorets lokaler Vollbo i Stange sentrum. Dette er neppe optimale fasiliteter hverken for de tilsatte eller besøkende, og legger noen begrensninger på mulighetene for samvirke mellom soknene og mellom de ansatte.
I forbindelse med dette er det et viktig prinsipp i vår Kirkeordning at det er et godt samspill mellom folkevalgte og stab. Det er viktig for å kunne dra i samme retning, tenke strategisk og utvikle kirka i møte med tida vi er i. Det er viktig å kjenne hverandres roller, at menighetsrådet har det strategiske ansvaret for virksomheten, og de ansatte er fagpersonene og de som utfører vedtatte visjoner og planer. Vi har snakket om betydningen av at fagpersonene ser seg som saksbehandlere for rådene, og at de involveres i den rollen. Alt dette kommer synlig til uttrykk i planverktøyet “Kirka vår - samla plan for arbeidet i soknet”, og at dette kan være en stor ressurs inn i samvirket. Vi fikk startet samtalen om dette under visitasen, og jeg tenker det er noen ansatser til god utvikling her, blant annet at dere har noen møtepunkter mellom stab og råd. Dette kan videreutvikles til å handle om de større strategiske veivalgene, ikke minst med tanke på arbeidet med "Kirka vår".
En viktig inngang for befolkningen til kirkelig virksomhet er nettsidene. Det bør være enkelt og intuitivt for innbyggere å få informasjon og kunne henvende seg digitalt med ulike behov. Jeg tror det er viktig at dette skjer på tvers av soknene innenfor kirkekommunen, slik at det framstår helhetlig for folk. Min siste utfordring er derfor:
9) Se på muligheten for å utvikle hjemmesidene med siktemål å få en helhetlig digital inngangsportal til den kirkelig virksomhet i Stange.
Avslutning
Så er tida kommet for å takke.
Takk til alle som har bidratt til planlegging og gjennomføring av visitasen.
Takk til ansatte, folkevalgte og frivillige som hver dag arbeider for kirka i Stange.
Takk for alle møtene, håndtrykkene, samtalene, måltidene og fellesskapene.
Jeg reiser fra Stange med mange gode inntrykk, stor takknemlighet og fornyet tro på folkekirkens betydning. Jeg har møtt ei kirke som vil være nær mennesker, og et lokalsamfunn som ser verdien av fellesskap, omsorg og samarbeid. Det gir grunn til håp.
Gud velsigne Ottestad, Romedal, Stange, Tangen og Vallset sokn!
Gud velsigne Stange kommune!
Ole Kristian Bonden
Hamar biskop